Vi må snakke om Onkel Bob
KJENT PROBLEM
Fotografer, og spesielt bryllupsfotografer, møter mange typer folk. Man snakker gjerne lekent om alle de forskjellige typene folk man kan se i bryllup. Alle har sine historier. Fra barndomsvennen som ikke egentlig har vært på fest på mange år og ikke lenger tåler å drikke det de gjorde før, til tanta som egentlig har fått beskjed om å ikke holde tale, men som allikevel bare må gjøre det for hun har noe viktig å si. Fra festløven som ikke får nok oppmerksomhet på dansegulvet så han må opp på bordet, til jenta som har tatt det på seg som sin jobb å sørge for at det skåles på tvers av rommet hvert 5 minutt.
“Onkel Bob” trer ut foran fotografen for å ta sitt eget bilde
Av alle disse forskjellige personlighetstypene, er det én som stikker seg frem for bryllupsfotografen. Vi har et navn på ham. Vi kaller ham “Onkel Bob”. Onkel Bob er som regel en mann over 50, men ikke alltid noen av de tingene. Hen har fattet interesse for fotografi, og tar med seg mesteparten av utstyret sitt i bryllupet. Onkel Bob har montert teleobjektivet på kamera sitt og kommer opp til deg som er fotograf. Hen dulter deg lekent i siden og sier: “Hemmeligheten til gode bilder er flere bilder, ikke sant?”.
Senere begynner seremonien. Du som fotograf har planlagt nøye hvor du skal stå til seremoniens forskjellige øyeblikk. Tiden for at brudeparet skal kysse nærmer seg så du plasserer deg på kne i midtgangen. Du dobbeltsjekker at innstillingene på kamera er korrekte. Alt er klart. Presten begynner å erklære dem ektefolk å være, og du har på forhånd siktet inn kameraet så paret er i siktet. Alt er klart. Så skjer det. En skygge fra siden av midtgangen. Onkel Bob reiser seg og trer ut i midtgangen for å fotografere dette fine øyeblikket. Alt du får se i ditt kamera er en rumpe kledd i koksgrå dressbukse. Du kaster deg ned til siden for å få tatt et bilde forbi Onkel Bob. Nå har du utrolig dårlig tid. Publikum har allerede begynt å juble, noe som betyr at brudeparet er bare 1, kanskje 2 sekunder fra å bryte av kysset fordi de må le.
Du klarer å knipse ett bilde før kysset brytes, men på grunn av tiden du hadde der er vinkelen rar. Bildet ser ut som det ble tatt av en full sjømann der man knappest har fått brudeparet i midten av bildet.
Onkel Bob blir nå klar over hva som har skjedd. “Oisann” sier han. “Du, det går bra, jeg sender deg bildene jeg tok, jeg”.
PÅ JOBB
De aller fleste fotografer er enige i at jobben deres hadde vært enklere på bryllup uten fenomenet Onkel Bob. Det er også litt vanskelig å snakke om fotografsiden av saken mot Onkel Bob uten å fremstå så smått blærete, for man høres fort litt selvopptatt ut.
Det er jo ikke til å gjemme unna heller at Bob er familie eller venn av brudeparet og har følgelig mer der å gjøre enn vi fotografer har. Det er jo en glede for dem å fotografere, og det føles kjipt å skulle ta fra dem den gleden. Vi vet jo hvor gøy det kan være tross alt.
“Mine bilder er bedre enn dine, så du må vike for meg” er jo ikke en setning mange av oss kjenner oss igjen i at vi vil si. Det er jo ikke det fotografi handler om. Men for oss fotografer som har blitt hyret til å fotografere bryllupet er det alltid et overhengende press for å levere. Det er derfor klart at alle ting som kommer i veien for at vi får levert det beste vi kan levere blir til irritasjon, og Bob har blitt et fenomen vi ser ofte. Følgelig legger vi nok ekstra merke til det også, kanskje også irriterer oss ekstra mye og.
HVA KAN GJØRES?
Er du brud eller brudgom som planlegger bryllup kan dere vurdere selv hvorvidt dere ønsker å gå ut og be gjestene spesifikt om å la være å ta bilder. Mobilskjermer på seremonibildene kan være like ødeleggende for stemningen som Bob kan være for eksempel. Alle liker som regel å ha sine egne minner, men det er ikke uvanlig at brudeparet kommer med anmodninger om å ha tillit til at fotografen gjør jobben for alle, og at bilder fra dagen vil bli delt til alle som deltar senere.
Er du en “Bob” selv? Vurder å legge igjen kamera. Og er det slik at du absolutt virkelig vil ta bilder, snakk med brudeparet på forhånd. Spør om kontakt til fotografen og samkjør litt med dem. Det kan godt hende at dere kan finne felles grunn uten problemer i det hele tatt.