Retusjeringsloven: En oppdatert kommentar
Demonstrasjon av retusjert bilde med merke for retusjert person
Først og fremst. Hvorfor skulle noen bry seg om hva jeg har å si om den ikke-lenger-så-nye retusjeringsloven? Ingen spesiell grunn egentlig. Jeg er ikke yrkesfotograf på fulltid, jeg har ingen plass ved bordet som diskuterer lovens detaljer, og jeg er hverken psykolog eller sosiolog. Jeg har allikevel drevet med foto i over 20 år og har erfaringer som jeg ikke vil beskrive som ubetydelige heller. Dette blir ikke posten som vil forandre meningen til noen som allerede har bestemt seg, men håpet er å bidra til diskusjonen og bidra til å sette lys på hvorfor jeg mener retusjeringsloven sikter på riktig mål, men sparker stang ut. På gjentatte spark. Selv uten keeper i mål.
Jeg må også belyse at det har skjedd fler ting siden når lovens spesifikasjon ble formulert, og det er på sin plass med en liten oppsummering. Loven ble først definert så strengt at hvis du hadde modifisert noe som helst på bildet og du ville bruke det i markedsføring, så måtte du markere bildet. Det ble eksplisitt uttalt at selv om du postet et bilde du hadde betalt en fotograf for å ta for deg, hvis du tagget eller deklarerte hvem fotografen var i en post i sosiale medier, så var det å anse som markedsføring og bildet måtte ha retusjeringsmerke.
En massiv storm av protester over hele landet meldte seg inn. De fleste var enige i at ideen var god i sitt grunnleggende aspekt, men at loven slik den var strengt formulert ødela ikke bare fotografenes produktmuligheter, men betydelig skadet retusjeringsmerkets effekt.
For det første punktet: Med denne lovens ordlyd så må noen som kjøper bilder av en fotograf enten offentliggjøre bildet uten enten å ikke kreditere fotografen, eller uten å markere bildet som retusjert. Så og si ingen ønsker å legge ut et bilde av seg selv hvor det står i veldig store og tydelige bokstaver “Retusjert bilde”. Da blir det enten til at de må offentliggjøre bildet uten kreditering, eller de vil ikke ha bildet tatt i første omgang. I begge tilfeller mister fotografene kunder og inntekt, for en av de viktigste måtene fotografer får nye kunder på er gjennom anbefalinger og henvisninger. Iallfall når vi snakker om frilansfotografer.
For det andre punktet: Hvis reglene for hva som gjør at et bilde må retusjeres er så strenge at absolutt alle bilder fra en profesjonell aktør må merkes, så forsvinner ikke bare betydningen av merket. Det mister også sin mitigerende effekt. Hvis bilder tatt av en som er mostander av endring av kroppsfasong og slikt må merkes på lik linje med bilder tatt av magasiner og influencere som maler om kroppen til å bli en Barbie-dukke, så forsvinner fullstendig grunnene til å begrense seg for sistnevnte. Hvis de uansett må markere det, hvorfor skal de da slutte å gå “all in”?
Etter en hel sommer med aktiv motgang, kritikk og debatt, kom Forbrukertilsynet med et nytt utsagn. De definerte fremdeles retusjering med de samme reglene som før, men la til at det ville gå på skjønn for de individuelle bildene. Utsagnet lød som følger:
På bakgrunn av det som framkom i møtet, vil Forbrukertilsynet endre veiledningen som er spesielt rettet mot profesjonelle fotografer og filmskapere. Etterbehandling av bilder og video som endrer hud, vil ikke utløse merkeplikt dersom dette ikke medfører kroppspress. Informasjonen på Forbrukertilsynets nettsider vil bli justert i henhold til dette.
Vi ser at vi har vært for detaljert i vår veiledning, slik at hovedhensikten med regelverket ikke kommer tydelig nok fram. Det avgjørende for at merkeplikten skal inntre, er at endringene medfører kroppspress.
(Sitat hentet fra https://www.forbrukertilsynet.no/justering-av-forbrukertilsynets-veiledning-om-retusjert-reklame)
Dette gjorde mange fotografer fornøyde. Eller iallfall mer fornøyde. De fleste fotografer vil ikke tulle med kroppsfasonger og slikt. De fleste ønsker bare å sørge for at bildet gjengir både lys og farge på en måte som best mulig presenterer motivet. For eksempel om bildet ble tatt et sted med kaldt lys. Dette får folk til å se bleke ut, enda de ikke er bleke i virkeligheten. Det er veldig normalt å da legge til gultoner i bildet for å jevne ut det kalde lyset og gi folk tilbake hudfargen sin. Selv om dette er en endring for å gjenskape virkeligheten er det allikevel etter Forbrukertilsynets definisjon en retusjering. De fleste, inkludert trolig Forbrukertilsynet, vil nok være enige i at dette ikke skal være av en art som fører til kroppspress.
Problemet, iallfall etter min mening, er to-delt. Det første er at utsagnet sa at informasjonen på Forbrukertilsynets nettsider skulle bli justert i henhold til dette, men per i dag (31.10.2022) er meldingen om justeringen 3 måneder gammel og sidene som spesifikt definerer loven er ikke oppdatert med disse justeringene. Du må inn på egne artikler som omhandler møtet mellom Forbrukertilsynet og Norsk Fotografforbund postet i slutten av juli, samt ‘spørsmål og svar om retusjeringsloven’ for å se noe om at loven er modifisert. Det andre problemet er rett og slett at å overlate spørsmålet “hva er for mye retusjering” opp til alle og enhver er litt som å si til barnet sitt “du må være hjemme før rundt kl 10”. Hvor mye utenfor kl 10 er ‘rundt’? Det er i eksempelet åpenbart at det er foreldrene som bestemmer hva som er for sent, men hvor sint kan du bli når uklare begrensninger ikke følges til hva du selv forventer?
Med andre ord blir hele loven en svevende “kanskje” som henger over alle aktører som driver med foto og markedsføring som en potensiell storm som en dag kan komme over en. Man kan gjøre det man selv oppfatter som rett og fremdeles bli slått ned for det om man er uheldig. Lovverk som dette bør ikke være oppe til fortolkning til denne grad for det vil alltid være folk som tolker den så langt til sitt favør som de kan, og blir tatt på senga når motparten er uenig og har absolutt rett til å levere sanksjoner og bøter på det.